Finn rørlegger til

Bilde av baderomsgulv med fliser og en åpning hvor man ser fersk fugemasse

Så mye koster det å pusse opp badet

Å pusse opp badet er regnet som det dyreste oppussingsprosjektet i hjemmet. Men hvor mye må du regne med å betale, og er det noe du kan gjøre for å få ned kostnadene?

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 30. juni 2020

Badet er det rommet hvor konsekvensene av dårlig arbeid kan være både størst og dyrest. Derfor er det i utgangspunktet ikke dette rommet i boligen du skal spare mest penger på, når det kommer til oppussingsutgifter. Hvor stort badet er, og hvor nøye du har tenkt til å gå til verks på arbeidet, er også en faktor som kan påvirke hvor dyrt badet ender opp med å bli.

Likevel er det mulig å gi noen pekepinner på hvor dyr oppussingen av badet kan bli.

Oppussing eller renovering?

En ting som er viktig å avklare, er om du «bare» skal pusse opp, eller om du skal foreta en full renovering av badet. På folkemunne går disse to begrepene litt inn i hverandre, men på «fagspråket» vil en oppussing tilsvare utskiftning av overflater – som for eksempel å skifte ut fronter på baderomsinteriøret og eventuelt legge nye fliser oppå de gamle.

Renovering innebærer at man river det aller meste av det eksisterende på badet, legger ny membran og fliser, og skifter ut innredningen fullstendig.

Les også: Membran – den usynlige helten på baderommet

Dermed er det vanskelig å se for seg at en renovering selv av et lite bad på 5–6 kvadratmeter vil koste mindre enn 200 000 kroner. Oppussing av et bad av samme størrelse vil være noe billigere, men ettersom «startprisen» er ganske høy uavhengig av størrelsen på badet og omfanget av arbeidet som skal gjøres, vil det å pusse opp badet for under 100 000 kroner være vanskelig så lenge man setter fagfolk på arbeidet.

Les også: Totalrenovering av bad

I 2019 var snittprisen på et baderomsprosjekt 240 000 kroner.

Hva koster mest?

I forbindelse med oppussing av badet vil størsteparten av utgiftene sannsynligvis gå til henholdsvis rørlegger, elektriker, tømrer og eventuelt murer. Skal du renovere badet vil du nok ha behov for tjenestene fra samtlige av disse yrkesgruppene underveis i arbeidet, mens ved oppussing kan det være muligheter for å kanskje droppe noen av disse, avhengig av hva du har lyst til å gjøre av oppgraderinger på badet.

Les også: Hva bør en rørlegger gjøre, og hva kan du gjøre selv?

Med mindre du har veldig høye krav til materialene som skal brukes på badet, er nok sjansene store for at det er arbeidskraften som vil være den store utgiftsposten totalt sett – materialet i seg selv er ikke så dyrt som du kanskje ser for deg på forhånd. For eksempel skal det godt gjøres å bruke så veldig mye mer enn 5000 kroner på membran selv på et relativt stort bad.

Les også: De beste løsningene for vaskerommet

Hva kan bidra til å senke totalkostnadene?

Som allerede nevnt er det sterkt anbefalt at man setter fagfolk på det aller meste av arbeidet på et bad. Dersom det skulle oppstå lekkasjer eller andre alvorlige skader på badet, og det er du som står som byggherre, kan du ikke forvente mye sympati eller erstatningspenger fra forsikringsselskapet. Om du dessuten bor i blokk, og lekkasjer skader andre leiligheter enn din egen, sitter du alvorlig i saksa om noe skulle gå feil.

Les også: Slik velger du riktig rørlegger

Når på året man gjør arbeidet kan være med på å bestemme prisen. Som i mange andre bransjer er det også i håndverkerbransjen høy- og lavsesong. Våren og høsten regnes som de travleste tidene av året for denne bransjen, og i disse periodene kan de typisk tillate seg å ta litt ekstra betalt uten at de risikerer å stå uten oppdrag.

Derfor kan det være lurt å legge oppussingen til vinteren, hvor kampen om oppdragene mellom håndverkerfirmaene er større. Uansett anbefaler vi at man bruker en anbudstjeneste når man skal hente inn tilbud fra håndverkere – uavhengig av når på året prosjektet er.

Les også: Slik fikser du tette rør

Er du en prosjektleder-type?

Om du føler at du har tid og overskudd til å ta på deg rollen som prosjektleder og koordinator for oppussingen og renoveringen, kan det være en god del penger å spare på dette. Da er du ansvarlig for å hyre inn rørlegger, snekker, elektriker og så videre selv, og sørge for at alt av materialer de trenger for å gjøre jobben er levert når de kommer.

Det er grunn til at det å være prosjektleder for renoveringsprosjekter er et eget yrke, men hvis logistikk ikke er et ord som gir deg grå hår, kan det å ta på seg denne rollen skrelle vekk kanskje så mye som titalls tusen kroner fra totalkostnaden.

Les også: Rørfornying – nye rør uten noe rør

En annen ting som «vanlige» folk kan gjøre, er å rive badet. Selv om en skulle tro at skadepotensialet for å rive noe helt til grunnen burde være minimalt, er det ikke nødvendigvis slik. Du kan gjøre unødvendig skade på vegg og gulv som krever ekstraarbeid fra fagfolkene når de kommer, noe som kan bidra til at vinningen går opp i spinningen av å rive selv. Uansett kan du fort spare mellom 10 og 15 000 kroner på å rive selv – men vær sikker på at du vet hva du driver med før du tar fatt på en slik oppgave.

Les også: Hva er våtromsnormen?

Hva er det vanlig å gjøre selv?

Det er imidlertid noe man kan gjøre selv, og som det faktisk blir stadig mer forventet fra håndverkerne at man ordner på egen hånd, nemlig materialer. Fliser, gulvbelegg, og ofte til og med baderomsinnredning, er noe mange håndverkerfirma forventer at man ordner selv.

En klassisk feil mange går på er at man antar at tilbudet fra håndverkerfirmaet er totalprisen for hele badet, men glemmer at materialer kommer i tillegg. Det kan fort bli en lei tilleggssmell om man allerede har godtatt et tilbud som «makser» budsjettet, og man ender opp med et bad som man egentlig ikke har råd til.

Hva er normal levetid for et bad?

Et vanlig spørsmål er hvor lenge man kan forvente at et bad skal vare før det er på tide å gjøre nye utbedringer. SINTEF opererer med to ulike begreper innenfor dette feltet – praktisk og teoretisk levetid. For eksempel mener SINTEF at et klosett har en teoretisk levetid på 50 år, men at den praktiske levetiden fort er rundt halvparten.

Den praktiske levetiden regner inn hvor lang tid et klosett regnes som «moderne», i tillegg til tenkte uhell og generell slitasje som man må forvente for eksempel av et hjem med mange barn, sammenlignet med et hjem hvor det bare bor én eller to voksne personer.

En annen pekepinn på levetiden er rørleggerfirmaenes garantitid. Det er vanlig at et bad har en garanti på ti år for at det skal være tett – oppstår det lekkasjer før den tid vil det stort sett dekkes av firmaet som utførte arbeidet, med mindre det er mistanke om at brukeren har gjort noe som har forårsaket lekkasjen.