Rørfornying – nye rør billig og effektivt
Rørfornying er en billig og effektiv måte å oppgradere rør som lekker.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Sist oppdatert: 22. juni 2020Som det meste her i verden blir også rørene preget av tidens tann. Hver dag strømmer mange tusen liter vann med høyt trykk gjennom rørene, noe som i seg selv tærer på dem. I tillegg kan røtter fra trær trenge inn i rørene og forårsake sprekker. Bevegelser i grunnen kan også føre til lekkasje.
Å bytte ut rør er imidlertid omfattende og dyrt. Rørene er stort sett gravd ned i bakken, og inne i bygninger er de ikke alltid like lett tilgjengelige. Med andre ord kan det å skifte rør være en dyr, tidkrevende og inngripende prosess – ofte innebærer fullstendig rørbytte at man må klare seg uten vann i opp mot flere uker i strekk.
Les også: Slik velger du riktig rørlegger
Mange fordeler med rørfornying
Derfor sverger stadig flere til rørfornying i stedet for å bytte rørene helt ut. Kort oppsummert innebærer rørfornying at man legger nye rør på innsiden av de eksisterende rørene – og ved å trekke det nye røret gjennom det eksisterende, kan man i teorien trekke det fra én ende til en annen slik at det ikke er nødvendig å grave.
Stort sett trenger man også bare å stenge vanntilførselen til husstander når arbeidet pågår, altså har man vann i springen på kvelds- og nattetid og i helgene. Hvis du jobber borte fra boligen på dagtid er det med andre ord lite man merker til rørfornyingen, mens ved full utskiftning av rør vil altså husstanden være nærmest ubeboelig i perioden arbeidet pågår.
Les også: Oppussing av bad på budsjett
Tre ulike metoder
Innen rørfornying er det hovedsakelig tre ulike metoder man kan benytte seg av.
Tettilsluttet rør
Med denne metoden trekkes det et rør som er formet som en C inn i det eksisterende røret. Når røret er trukket, bruker man damp og trykk for å få røret til å folde seg ut inni røret. Med denne metoden får man et fullverdig «nytt» rør på innsiden av det eksisterende røret.
Strømpefôring
En strømpelignende fôring laget av glassfibermateriale blir ført inn i eksisterende rør, noe som bidrar til å gjøre røret tett igjen. I mange tilfeller kan man unngå graving fullstendig ved å bruke denne metoden, men på den annen side regnes levetiden som noe kortere når man bruker denne metoden sammenlignet med å bruke tettilsluttet rør.
Inntrekking av rør
Med denne løsningen brukes de eksisterende rørene som forskaling, og man trekker ganske enkelt et helt nytt rør inn i det gamle. Ulempen med denne metoden er at det nye røret blir en god del mindre enn det opprinnelige røret. Dessuten er det vanskelig å utføre denne metoden uten litt graving – for å koble til stikkledninger er det nemlig nødvendig å grave.
Les også: Slik fikser du tette rør
Når bør du vurdere rørfornying?
Det er vanskelig å vite når det er nødvendig å fikse tette rør. Et åpenbart signal om at rørene er lekk, er naturligvis dersom vannet uteblir helt, eller om trykket i springen har blitt betydelig svekket. Misfarget vann i springen kan også være en indikasjon på at noe med rørene ikke er som det skal være.
Tilbakeslag i sluket, det vil si at vannet kommer tilbake opp fra sluket, og en vond, kloakklignende lukt er også et faresignal om at rørene begynner å dra på årene.
Om du mistenker at noe er galt med rørene, er første steget på veien å foreta en rørinspeksjon. Her bruker man kamera for å gjøre en vurdering av tilstanden til rørene fra innsiden, og basert på funnene fra inspeksjonen bestemmer man seg for om rørfornying er aktuelt eller ikke.
Forholdene rundt boligen og tilstanden på rørene vil avgjøre hvilken av de tre nevnte metodene det er best å bruke. Om det er komplisert eller omfattende å grave for å fornye rørene, vil man ofte lande på metoden med strømpefôring, med mindre tilstanden på rørene er så dårlig at vurderingen er at det ikke vil hjelpe noe særlig på lang sikt.
Les også: Membran – den usynlige helten på baderommet
Hvorfor lekker så mange rør for tiden?
Rørfornying har blitt et stadig hetere tema i takt med at antallet vann- og rørlekkasjer har steget jevnt de siste årene. Årsaken til dette er at mange av rørene som ble brukt under byggeboomen i kjølvannet av andre verdenskrig har en forventet levetid på 50 år. Derfor er svært mange rør i Norge på «overtid», spesielt i de store byene. Faktisk er levetiden på mange av rørene som ble brukt på 60- og 70-tallet enda kortere, derfor er etterslepet ekstra stort akkurat nå. Resultatet er at mange rør gir etter for tidens tann og slutter å fungere.